Hovstell på dagsplanen.

Da var det på tide med litt hovstell igjen. Det er noe man må følge opp når man har hester. For hester i fangenskap har ikke mulighet til å bevege seg like mye, eller velge underlaget den selv ønsker å gå på. Derfor har den heller ikke den samme naturlige slitasjen på hoven som en villhest ville hatt. Jeg bruker ikke sko på hestene mine, rett og slett fordi jeg ser hva slags skader den forårsaker hoven. Og hesten fungerer best uten, på den naturlige måten. Det var jo sånn den var skapt.

Harmoni får stå å spise mens vi jobber. 

Jeg er utdannet barfottrimmer av AANHCP i USA. Som står for American Accosiation og Natural HoofCare Practitionare under Jaime Jackson. Jeg hadde også Pete Ramey, Cindy Sullivan og Steve Dick (knise) som mentorer da jeg var der i 2004 sammen med min gode venn Janita. Jeg kunne skrevet en lang avhandling om hoven og dens funksjoner, for det er dette jeg virkelig brenner for, men siden dette bare er en blogg og ikke en hjemmeside om barfothester, velger jeg å la være, og heller bare skrive om dagen i dag.

Fluffen er gårdens stallkatt og veldig sosial.
Han skal være der det skjer.

Jeg hadde store planer om å verke Harmoni sine høver først og fremst i dag, og helst tidligere på dagen mens det var strålende sol og et glimt av vårvarme, men det blir ikke alltid som man har planer om med en liten kropp på slep:) Hestene mine har knallsterke høver, og jeg har aldri hatt noen som helst problemer med å ha de uskodd, men litt justeringer her og der er en nødvendighet i ny og ne.

Den siste høsten og store deler av denne vinteren var bløt.. veldig bløt, så det var nærmest umulig for meg i år å gi hestene tørr bakke å gå på, dermed fikk Harmoni en liten anelse seperasjoner og en liten sprekk på venstre framhov. Dette regner jeg med blir trimmet bort neste gang. Balder derimot, som har hatt seperasjoner siden jeg fikk han, har ikke noe av dette nå, etter vi flyttet hit til Sverige. For meg var dette et mysterium da jeg hadde de i Halden... Men jeg er sånn som kan sette meg ned i paddocken til hestene og bare nyte dems selskap, og observere. Mønsteret jeg begynte å legge merke til var som følger; hver gang Harmoni, som er en hoppe, bæsjet, gikk Balder, som er en hingst, og gravde i møkka hennes. Dette er en typisk hingstegreie. Resultater er at det til enhver tid blomstrer med ferske bakterier under hoven. Nå derimot, er seperasjonene under høvene hans borte. Balder er fortsatt hingst, men pga det bløte været vi har hatt i høst/vinter, har de ferske bæsjebakteriene blitt "vasket" vekk av gjørma som har oppstått når hestene har tråkket ned jorda. Så for Harmoni har det vært et minus med mye nedbør, men for Balder har det vært et pluss.

Her er hovsprekken.

Hestene mine går mest mulig ute, spesielt nå på vinteren som det er tørt og minusgrader. Da går de ute hele døgnet. Jeg liker at hester skal få være hester. Og jeg prøver så godt jeg kan å gi de et tilnærmet naturlig hesteliv som mulig. Men om sommeren er ikke dette mulig, fordi Harmoni har sommereksem. Noe jeg skal blogge om en annen dag.

Justering av mustangroll ovenfra.

I hvertfall... Harmoni fikk sin hovtrim i kveld. Jeg merker jeg er litt ute av trening etter svangerskap og liten baby. Det er tung jobb! Og etter å ha gått hjemme et års tid, og mange godterier og sofakos seinere, er magen større, musklene har gjemt seg og lungene krympet. Så jeg skjønner at jeg må ta meg sammen. I dag er resten av mitt liv. Da er det på tide å gjøre kroppen glad! 

Tittei, Balder det er meg!