Skomakertorpet.

I dag brukte vi igjen dagen på å rydde kvist og kvast. Ole Martin er nå ferdig med hagen, og har begynt å rydde kvisten etter trærne jeg kjørte ned til gården her om dagen:)

Grunnmuren til skomakerhuset.

For et par uker siden var jeg hos noen naboer sammen med andre naboer. Vi hadde årsmøte i veistyret:)
Det paret som bodde der, var med i en historiering som en stund hadde gått rundt og samlet inn informasjon og gammel historie fra dette området. Jeg har jo lenge lurt på hva grunnmurene bak i skauen hos oss har vært uten å finne noe informasjon om det, så jeg spurte de om de visste. Jeg ble overrasket:)

Krigens veisperringer for tyskernes panservogner.

Et av utsiktspunktene på fjellet.

De hadde riktignok ingen bilder å vise meg, ei heller ikke noe nedskrevet, men de kunne fortelle meg om at området bak gårdstunet vårt har vært et skomakertorp. Huset fra grunnmuren ble solgt og flyttet til et ukjent sted, derfor er det ingen rester etter materialer. Så spurte jeg om de store kampesteinene som står langs veien på rader. Det har vært veisperringer for stridsvogner/panservogner under krigen, for å holde tyskerne unna. Og skyttergravene, som vi har kalt det, oppå fjellet, er utsiktsplasser fra krigen. Her lå svenske soldater og bønder å speidet etter tyskere.. Det er så fasinerende at vi har så mye historie rundt husveggene her:)

Toppen av optimisme:)

Nå har det seg sånn at det er vår og jeg har to hester.  En hann som heter Balder og en hun som heter Harmoni.

Et tappert forsøk da, vel og merke..

Og enhver blir kanskje litt våryr når solen titter frem og man kan kjenne solstrålene varme på kroppen.Det Balder riktignok ikke helt har skjønt, er at han er en stor hest i en liten kropp. Små individer rekker ikke alltid opp på øverste hylle. Harmoni derimot er en stor hest i en stor kropp, og hun er nok mer ute etter større og eldre menn, som vi kvinner ofte er:)

Balder rekker henne knapt nok opp til magen..

Med andre ord... Jeg er ikke veldig redd for at det skal bli føll..

Gå over bekken etter... trær!

For en nydelig dag! Hele min lille familie stod opp tidlig for å komme seg ut å jobbe:)
Eline bruker vi som vekkeklokke, og det fungerer veldig fint, men jeg ser at hun var innstilt litt for tidlig i dag.. 04:30 er ikke mårran, det er nattan! Men men, sånn er det med en liten turboknert som ikke trenger søvn.

Ole Martin og kvistkuttern.

Ole har lånt en kvistkutter fra jobben, så han hadde planer om å få ryddet opp litt rundt her. Det blir en del kvist av de trærne man tar ned. Og ikke er det trygt å brenne heller, for nå tørker det opp fort ute!

Mens jeg hadde planer om å hente ut ved fra skogen fra sist vinter. Vi kom ikke til med traktor, og broa over bekken begynner å bli dårlig. Og vi orket vel ikke å gå att å fram å bære all veden heller, så da ble den liggende.

Lunsjen tok vi ute i solen i dag:)

Dagens treningsøkt!
Ble en solid mengde ved dette!

En velfortjent hvil!

Stærk som en bjørn!

Men med min nyinnkjøpte "garen trolley", kunne jeg ha Eline i vognen å trille ut veden samtidig:) Til all min lykke, sovnet Eline på vei opp i skogen, så da lot jeg henne bare sove søtt i fred. Og visst fikk jeg jobbet! Jeg fikk både trent kondisjon og styrke, for jeg ville jo gjøre mest mulig før turboknerten våknet igjen! Jeg rakk akkurat å komme tilbake til vognen etter å ha kjørt det siste lasset med ved, før hun våknet:) Og hun smilte som en solstråle idet hun åpnet øynene og så meg:) Det ble tre trær fra skogen over bekken + en stor bjørk fra andre siden av veien:)

Våren bringer ny energi og mer arbeid.

Jeg har ikke blogget på lenge. Det er ikke alltid like lett med en liten unge, og jeg må innrømme at når kvelden har kommet, har jeg rett og slett bare ønsket å sitte litt i sofaen. Det må jo være lov en gang i blant...

I dag gjorde jeg hittils mitt beste kjøp på lenge!
Mine hender er veldig ofte opptatt med å holde i en barnevogn når vi er ute og skal holde på i hagen eller i skogen, så å hjelpe til med bæring eller trillebår, er ikke alltid lett. Men jeg aner jo råd, så smart blondine som jeg er, og setter meg ikke ned av den grunn:) Så i dag kjøpte jeg en "garden troller". Den har fire stødige hjul og kan trekkes eller til og med dyttes. Man kan skifte ut håndtaket med et "hengerfeste" og henge den bak en sittegressklipper eller firhjuling, og ikke nok med det, men den kan fylles med opptil 250 kg:)
Jeg fikk hjelp av Eline med å montere den, og selvfølgelig måtte vi ut å teste den!

Her ser du hvor praktisk det er:)
Barnevogn foran, meg i midten og arbeidsvogn bak:)

Bak i skogen fellte Ole Martin noen trær sist vinter som vi ikke har fått fraktet ned til gården fordi vi ikke kommer til med traktor. Delvis pga en bekk og delvis pga bredden på stien.

Denne vognen kan jeg også bruke til å fore hester, frakte høynett, vanndunker eller fulle gubbær!

70-tall teak får nytt liv.

Jeg har brukt en 70-talls teak skrivepult som sybord i en del år nå. Den er liten og hendig, lett å flytte på og har oppbevaringsrom til det aller viktigste når jeg syr. Men den finnes ikke inspirerende.. den er like kjedelig som den er stygg, og jeg fant ut at jeg måtte gjøre noe for å gi den nytt liv til et hobbyrom og være min symaskin verdig.

Jeg har heller ikke hatt altfor mye penger å rutte med i det siste, men hadde en boks med maling med en lys turkisaktig farge fra vi bodde i Halden som jeg aldri brukte. Og kjøpte nye knotter på Indiska til 49kr for en to pakk. Litt mønstret papir på Søstrene Grene til underkant av 3kr for en liten rull. Tapetlim og decupagelakk hadde jeg fra før.
Ble ganske fornøyd med resultatet, og omsider når Eline får eget rom, kan hun overta denne pulten:)

Gamle ting-ny kjærlighet!

Vi har funnet mer som har blitt kastet for å ikke dukke opp igjen. Denne fine verktøykassa var det Ole Martin som kom med:) Jeg sa til han at hvis jeg hadde kommet hjem med den fra et loppemarked, ville han kalt det for skrot. Han svarte da med å si at nå lå det jo en historie bak:)
Historien er kort, og jeg skal prøve å fatte meg med korthet denne gang:)
Den ble funnet på en "dumpingplass" i skogen da vi gikk tur på nyttårsaften. Jeg nevner ikke nøyaktig sted, for jeg er redd noen vil komme for å lete. Og denne plassen er foreløpig vår så vi får rotet ferdig! Haha

Flott verktøykasse.
Skrubbet med grønnsåpevann.

Slik henger den på veggen.
Perfekt til nøkler, reflekser eller annet smått og godt
som trenger en fast plass.

Et utvalg av Eline sin lille skosamling.

Jeg skuret med grønnsåpe, og så hang vi den rett og slett på veggen i gangen. En slik gammel verktøylåda, skal fram i lyset. Den skal nytes og brukes.

Villgris som nærmeste nabo.

Veldig tydelig bilde av Villsvin innvasjonen.
Ikke bry dere om datoen, for den glemte vi å stille da vi
satte opp kameraet.

På et av bildene har jeg talt til 14 på det meste.

Den siste grisen fra åstedet.

For et par uker siden, satte vi opp viltkamera i en liten lysning rett bak huset vårt. Vi hadde mistanker om gris i nærheten, for vi ser stadig områder som er rotet opp. Broren min investerte i to kameraer og det ene står altså her. I tillegg satt vi opp en saltstein og la ut en liten pose med gulerøtter. Jeg hadde vel helst trodd jeg skulle se rådyr, rev og eventuelt hare på bildene, men i steden var noen av bildene fullstappet med gris. 14 på det meste i ett bilde!?!? Jeg kjenner fortsatt at jeg er litt forfjamset og har blandede følelser. PÅ en måte er det jo utrolig å se en så stor flokk på eiendommen sin, på en annen side så er de skadedyr og kan opptre aggressivt. Men det er jo digg å spise villsvin da, så jeg får forte meg å hente våpnene mine i Halden:)