Dåpskjole til førstemann:)

Tenkte jeg skulle fylle på litt her. Har jo sydd og lagd så mye, men rekker ikke å sitte så mye på dataen å blogge.

Eline, min datter, ble døpt 11.09.2011 og jeg hadde bestemt meg for å sy dåpskjolen som vi kunne starte vår egen tradisjon med. Og sånn ble det.
Kjolen er sydd i thai,- og indisk silke, med acetat for. Den indiske silken var ment som kjolestoff til min mors brudekjole for mange titalls år siden. Pappa kjøpte det som gave da de jobbet på cruise skip. Men akkurat den brudekjolen ble det aldri noe av, for stoffet var for smalt i bredden.
Her er resultatet av dåpskjolen:

Her ser du detaljene i den indiske silken, som er brukt
i overkroppen.

siden det er til jente, ble det en kyse med gullsnøre.

Jeg broderte inn navn og dåpsdato med symaskinen min.

Når det er fotball på TV...

Noen ganger roper symaskinen etter meg, så jeg bare er nødt til å svare!
Jeg rett og slett elsker å sy! Men tiden strekker ikke alltid til når man har dyr og barn, så denne hobbyen må jeg smette innom når roen har senket seg, og det kun er fotball på TV:) Godt for kællen, godt for meg!
I dag bestemte jeg meg for å sy en liten fleecejakke til Eline. Det kan være mysigt å ha på seg på kalde sommerdager:) Så her er resultatet:

Denne jakken tok meg et par timer å sy med fleece stoff jeg kjøpte på salg:)

Det har blitt et par til etterhvert.

Jeg sydde en til min nevø på tre år.. finner desverre ikke bildet av den for øyeblikket.. men den ble sydd i stripete fleece.

Denne sydde jeg til datteren til en kollega.
Eline arvet en bærepose med klær,
og jeg ville gjøre noe hyggelig tilbake:)

Prosjekt ballkjole Del 2

Nå er dagen her.. dagen kjolen skal brukes.
Jeg rakk det! Leverte den i går ettermiddag, men du verden for en påkjenning det er å sy for andre.
Det knyter seg i hele kroppen og jeg kjenner spenningen helt ut i fingertuppene. Jeg blir stresset og kvalm før jeg skal levere det ferdige produktet.
Jeg føler jeg har ting under kontroll, men når fristen for levering nærmer seg, finner jeg alltid ting jeg kan gjøre litt bedre. Det som kunne vært lettvint gjort, blir alltid veldig innviklet. Og det som kunne vært fort gjort, går ikke fullt så fort alikevel. Fordi jeg er en perfeksjonist.
Jeg er redd for hva kunden synes. Jeg er redd for forventningene. Kanskje ikke produktet er sånn som de håpet på?
Jeg har forventningsangst..
Pga av jeg går hjemme med Eline, er dagtid fullt opptatt med lille kroppen som skal leke og aktiviseres hele dagen. Derfor har jeg hatt kveldene å sy på.
Kvelden før kjolen skulle leveres, satt jeg og sydde til langt på natt... men jeg har, som sikkert mange andre, en tendens til å gjøre en del feil når øynene begynner å gå i kryss og det eneste kroppen vil er en seng å krype ned i.. Denne kvelden var ikke annerledes, men når glidelåsen, som allerede var montert, gikk i stykker, la jeg fra meg arbeidet og hev meg i seng. Grublende og irritert lenge utover natten. Vanligvis jobber jeg best under press, men...
Torsdag ettermiddag skulle kjolen leveres til en håpefull og forventningsfull Helene, og jeg var ikke ferdig.
Kun en ting å gjøre; pakke symaskiner, stoff, tråd, ny glidelås og Eline med reservemat og tilbehør inn i bilen, kjøre til Halden, innstallere Eline med alt tilbehør hos min mor og resten opp i andre etasje i mitt barndomshjem og begynne å sy... helst litt fort, for mamma hadde planer litt seinere, og kjolen skulle jo leveres og helst prøves for å ha en garanti om at den passet skikkelig før balldagen. Hjertepumpa slo så jeg var skikkelig kvalm, og redselen slo inn på full spiker. Tenk om de ikke likte kjolen. Tenk om den ikke passet. Tenk om jeg hadde laget den for kort. Alle mulige negative tanker møblerte om i hodet mitt, og jeg var nesten klar for å dra å kjøpe en reservekjole på storsenteret. Nesten fire timer etter vi ankom Halden, kunne jeg pakke sammen maskinene, trådene, nålene, saksene, Eline og alt hennes tilbehør og kjøre til Torp og levere kjolen.
Jeg krysset det som kunne krysses for at kjolen skulle passe og Helene skulle bli fornøyd. Og kjolen passet!
Så da kan jeg senke skuldrene.
All uvelheter og forventningsangst har vært forgjeves.
Og det ser ikke ut til at Eline har tatt skade av å bli plantet hos bestemor i all hast:)

Dette er noen av kommentarene jeg fikk seinere på facebook: "Da har jeg kjolen klar,stolt over å vite at tanten min har laget den", "Helene er kjempe stolt, maser om å prøve hele tiden, men nei må vente til i morgen. Sender deg bilde så fort ho er ferdig i morgen Ingrid. Du har gjort en kjempe jobb, så får jeg håpe jeg klarer resten ;-) Klem"

Prosjekt ballkjole

Jeg er så heldig at jeg er litt handy(wo)man. Jeg kan litt av mye og noe kan jeg mere av. Og sy er noe jeg kan:)
For en stund siden fikk jeg en forespørsel av Ole Martin sin niese, Helene, om jeg kunne sy en ballkjole til henne, fordi hun skal på 10.klasse ball i februar. Selvfølgelig sier jeg ikke nei til et så morsomt prosjekt!
Det tok sin tid før jeg fikk stoffet om var bestilt, for pakken hadde forsvunnet i posten og var sist registrert langt inni Sverige, men der forsvant alle spor. Så Stoff og Stil måtte lage en ny pakke til meg, som kom bare noen dager seinere:)
Jeg bruker nødvendigvis ikke så lang tid på å sy en kjole, men denne gangen bestilte jeg brokade i lys lilla med sølvmønster. Ikke nok med at mønsteret i stoffet skal passe til mønsterdelene, men en kan ikke være snål på stoffet og legge mønsterdelene mot hverandre, for da passer plutselig ikke mønsteret i stoffet til resten av kjolen lenger... så man bør tenke før man klipper...
Det har jeg gjort... jeg har tenkt, klippet og begynt å sy, og det ser ut til at kjolen blir veldig fin.. Helene trenger i hvertfall ikke å være redd for at en annen har lik.

Det er det beste med å kunne sy. Skal man ha noe til en spesiell anledning, kan man sy selv.
Jeg har deadline til søndag, da kommer hun hit å skal prøve den så jeg får tilpasset den ordentlig:)
Jeg bærer alltid et snev av prestasjonsangst når jeg lager noe til andre, for jeg er litt perfeksjonist, og tenker alltid i siste liten at jeg kanskje kunne gjort ting annerledes eller bedre.
Håper bare hun blir fornøyd.

Jeg savner et ordentlig hobbyrom, det står på "to do" listen, men først må taket på huset byttes, for vi har ingen grevling på taket, men gammel takstein. Og mitt kommende hobbyrom har foreløpig et par bøtter på innsiden som tar imot regndråpene.
Derfor bruker jeg det kommende master bedroom som en nødløsning enn så lenge.
Vel vel..

Nybakt mor for 8 mnd siden, trenger søvn, så jeg tror jeg sier over og ut.